Anmeldelse - iTromsø

"Guri Johnson...leverer en av sine aller beste prestasjoner..."- iTromsø.

http://www.itromso.no/kultur/2015/11/19/Enest%C3%A5ende-og-alene-118299…

Intervju med Guri Johnson

– Alle vil på et tidspunkt miste noen, når som helst i livet. Det gjør Didions historie så allmenn og gjenkjennbar, sier Guri Johnson, som spiller jeg-personen i monologen som Nina Wester har regien for.

Magisk livsmestring

Det er rart med det, men tap og sorg er noe vi alle vil oppleve. Derfor er det lett å kjenne seg igjen i Joan Didions fortelling Et år med magiske tanka.

I denne monologen loser Hålogaland Teaters egen Guri Johnson oss gjennom et univers hvor jeg-personen plutselig en dag mister ektemannen sin, samtidig som deres felles datter ligger dødssyk på sykehuset. Forfatteren har skrevet en sann historie og hun forteller den på en overraskende måte, nesten klinisk i sin rene fortellerstil, samtidig som hun lar følelsene komme inn fra på uventet vis.

Det er lett å kjenne seg igjen i denne historien, som handler om sorg og tap, men også om livsmestring, ståpåvilje og ikke minst om kjærlighet. Den anerkjente amerikanske forfatteren og journalisten Joan Didion skrev romanen The Year of Magical Thinking i 2005, året etter at mannen hennes plutselig døde. Ett år senere skrev hun en monolog basert på romanen, og denne er satt opp en rekke steder i verden og har mottatt ros fra så vel kritikere som publikum.

Lett gjenkjennelig

– Alle vil på et tidspunkt miste noen, når som helst i livet. Det gjør Didions historie så allmenn og gjenkjennbar, sier Guri Johnson, som spiller jeg-personen i monologen som Nina Wester har regien for.

Historien, som er forfatterens sorgprosess, er skrevet i et nøkternt – nesten kirurgisk – språk. Didion legger stor vekt på nøyaktighet i forhold til faktiske hendelser, sykdomsforløp, diagnoser, medisinsk behandling og kronologi. Men innimellom lar hun følelsene komme inn som små innfall og gir fortellingen en myk klangbunn.

– Fortellingen er sann og i bunnen ligger ærligheten. Didion er nesten ubehagelig ærlig noen ganger, sier Guri.

– Tåler vi denne ærligheten?

– Ja, vi trenger den. Mennesket er robust, samtidig som vi har behov for å snakke om følelsene som kretser rundt tap og sorg, svarer hun.

– På samme tid må vi innse at vi alltid kommer til kort i forhold til døden. I forhold til den blir ord fattige. Derfor er det bra at noen klarer å sette ord på disse universelle følelsene som oppstår. Det er nettopp det Didion gjør og hun gjør det på ærlig vis.

Plass til sorgen

Hvordan klarer jeg-personen da å leve med sorgen etter sin tapte livspartner på samme tid som hun skal vise omsorg og tilstedeværelse for sitt barn? I hvilke rom og til hvilke klokkeslett i tilværelsen er det plass til de strømningene som kommer etter en så dramatisk, men samtidig så allmenn hendelse.

– Jeg-personen klarer ikke ta alt inn over seg på samme tid. Da ville hun ganske enkelt bryte sammen. Hun finner teknikker for å overleve og tar sorgen inn over seg stykkevis. Da klarer hun det. Mennesket er tross alt skapt for at slikt kan skje, sier Guri.

Samtidig som Didion beskriver hvordan hun mestrer livet etter tapet, er fortellingen også en kjærlighetssaga. Den er beretningen om kjærligheten til sin livspartner og kjærligheten til sitt barn.

Egen erfaring

– Sorgen er annerledes enn vi tror, sier Guri Johnson, som selv har opplevd tap av noen nær. For noen år siden døde moren uventet under en operasjon. Guri forteller at det å oppleve sorgen var veldig sterkt og at det tok tid å komme over den.

– Den er kanskje ikke over riktig ennå, legger hun til.

Guri beskriver at hun opptrådte rasjonelt rett etter at moren døde, hun tok seg av det praktiske med begravelsen og spilte forestilling på teatret samme dag som moren ble begravet. Det var det moren ville ha ønsket at Guri skulle gjøre, forteller hun.

– Likevel tok det rundt tre måneder før jeg klarte å gå inn i mors leilighet. Hun mener vi er mer robuste enn vi ofte tror og at vi er rustet for å leve gjennom tap og sorg. Likevel, hun reflekterer over at det sjelden snakkes om sorg og tap på scenen – før nå.

– Det er et viktig tema Didion tar opp. Hun snakker svært ærlig og direkte til oss om noe som er allment og vanlig samtidig som hun også viser en måte å leve igjennom sorgen. Hun forteller rett og slett en tvers igjennom god historie som griper oss alle, poengterer Guri Johnson

Tekst: Stein S. Fredriksen, informasjonsrådgiver på Hålogaland Teater

Foto: Lars Åke Andersen

Hva sier media om "Et år med magiske tanka"

Personlig tragedie på HT

Stykket er Terje Skonseng Naudeers oversettelse av den amerikanske skribenten Joan Didions memoarer The Year of Magical Thinking. Vi følger rollefigurens sorgprosess i året etter hennes ektemanns plutselige dødsfall – i samme periode som hennes datter ligger i koma, og til slutt også dør. 

iTromsø, 14. november 2015

Arrangement i forbindelse med forestillingen

Samtale med Vetle Lid Larssen

Teaterkafeen 20. november, klokken 18:00

Førsnakk om sorg og livsmestring 

Teaterkafeen 26. november, klokken 18:00