Den fordømte nordlendingen

Forventingene og interessen var enorm foran Arntzens retur til teatret med «Den fordømte nordlendingen». «Oluf» var nedlagt. Nå skulle fortellingen om nordlendingen serveres, sett gjennom øynene til Arntzen. Nils Magne Knutsen hadde i sin bok Mørket og kuldens rike beskrevet nordlendingene slik tilreisende prester og embetsmenn oppfattet dem gjennom historien. Noen av disse beretningene var utgangspunkt for forestillingen. ». Lennart Lidstrøm var instruktør, Hilde Hauan Johnsen scenograf og Dagfinn Bakke hadde malt akvareller, scenetegninger og plakat. På scenen stod Arthur Arntzen, John Sigurd Kristensen, Kristian Fr. Figenschow jr. og Finn Arve Sørbøe.

Dette ble teatrets aller største publikumssuksess og for første gang passerte et regionteater over 100.000 tilskuere. Forestillingen ble spilt gjennom et helt år og avsluttet i Moss. I april 1997.

Pressereaksjoner

Anmeldelsene var enstemmige, med toppkarakterer i alle media. «Fordømt morsomt» mente Dagbladets Hans Rossiné i overskriften og startet sin anmeldelse slik: «Lykkelig være alle nordlendinger som har humorister av Arthur Arntzens kaliber blant seg. Sammen med tre utsøkt vittige våpendragere gjør Kong Arthur rent bord i Norges sannsynligvis morsomste forestilling akkurat nå.»

Verdens Gangs Astrid Sletbakk skrev om «Humorkongen»: «Vittighetene smeller oss om ørene, poengene faller tett som hagl, og midt under latterkulene rydder Arthur Arntzen rom for alvor og en varm ømhet for den fordømte nordlendingen som rir humoren som var den en livbøye.»