Blir det mørkere nå?

Sjelden har et skuespill fremvist fremmedgjøring, skyldfølelse og frykt for fattigdom med slik psykologisk innsikt og dramatisk kraft som Eugene O’Neills klassiker fra 1940: Lang dags ferd mot natt

Lang dags ferd mot natt. Foto: Knut Åserud

Tekst av: Ruben Moi, professor i engelsk litteratur og kultur, UiT Norges arktiske universitet

Sjelden har et skuespill fremvist fremmedgjøring, skyldfølelse og frykt for fattigdom med slik psykologisk innsikt og dramatisk kraft som Eugene O’Neills klassiker fra 1940: Lang dags ferd mot natt. Familien Tyrone – ekteparet James og Mary med de voksne sønnene James jr. og Edmund – sliter i lag og hver for seg. I dette eksplosive kammerspillet som utspiller seg på familiens sommervilla en augustdag i 1912 overskygger farens alkoholisme, morens morfindrevne depresjon og sønnenes aggressive dekadanse familiens kjærlighet, samhold, initiativ og talent. Dramaet skrider sakte fremover, vi får stadig bedre innsikt i karakterenes motivgrunnlag og bakgrunn, og situasjonen blir stadig mørkere. Hvorfor går de slik til grunne? Kan situasjonen snus?

Bilder fra forestillingen Langs dags ferd mot natt.
Bilder fra forestillingen Lang dags ferd mot natt på Hålogaland Teater. Foto: Knut Åserud

En av de opplagte grunnene til familiens problemer er den alkoholiserte farens prioritering av karriere, velstand og eiendom. I første omgang fremstår han som en selvsentrert mannssjåvinist, karrierejeger og overmotivert materialist. Hans status som stjerneskuespiller og hans virksomhet som eiendomsinvestor får opplagte konsekvenser for familien, men dramaet avdekker dypere lag og videre dimensjoner.

Som utvandrer fra et utsultet, undertrykket og underutviklet Irland på 1900-tallet, sitter frykten og skammen for ‘fattighuset’ spikret i sjela hans: familiens velstand kan aldri bli god nok til å forsikre seg mot tilbakeslag. Kombinasjonen av den irske bakgrunnen og den amerikanske drømmen rammer James med dobbelt kraft. Disse kreftene frembringer også større forståelse for familieoverhodets holdning. Likevel, James Tyrones intensjoner om å sikre familien økonomisk blir virkelig formørket av hans eget ego og mange tvilsomme valg. Er han virkelig en uhelbredelig pengepuger? Hvilke valg vil han ta når natta er over?


LES MER OM FORESTILLINGEN LANG DAGS FERD MOT NATT HER


Lang dags ferd mot natt. Foto: Knut Åserud
Lang dags ferd mot natt. Foto: Knut Åserud
Ketil Høegh spiller James. Foto: Knut Åserud

Moren, som sønnene, lider under farens dominans. Hennes bakgrunn ser også ut til å hemme henne i hennes nye tilværelse. Som tidligere novise i et irsk kloster står ofte livets realiteter i kontrast til ideelle tanker og religiøs forpliktelse. Hun er martret av skyldfølelse for familiens ulykksalige situasjon, og hennes hengivenhet slår tilbake på henne selv. Oppofrelsen for mannen og dedikasjonen til barna leder til hennes egen selvutslettelse. De religiøse føringene blir ødeleggende for henne selv, spesielt i mannsdominerende familie- og samfunnsrelasjoner. Vil hun klare seg?

Lang dags ferd mot natt. Guri Johnson
Lang dags ferd mot natt. Guri Johnson
Guri Johnson spiller Mary. Foto: Knut Åserud

James junior. og Edmund, familiens fremtid, sliter med tilværelsen til tross for sine muligheter. James juniors utfartstrang og Edmunds talent for kunst ligger latent i familien, men foreldrenes forhold lammer deres eget initiativ.Hjemsøker forgjengernes synder barna? Kan de skape en bedre fremtid eller er det for sent? Kompleksiteten og paradoksene er mange i dette kammerspillet. Langt på vei blir James og Marys valg i Amerika drevet og formet av deres irske bakgrunn og langt på vei oppnår de den amerikanske drømmen, i alle fall i James’ øyne. Kanskje er denne oppnåelsen, som den franske filosofen Jean Baudrillard foreslår, langt mer tragisk enn drømmen i seg selv?

Lang dags ferd mot natt. Kim Jøran Olsen og Sindre Arder Skildheim
Lang dags ferd mot natt. Foto: Knut Åserud
Lang dags ferd mot natt. Kim Jøran Olsen
Kim Jøran Olsen og Sindre Arder Skildheim spiller sønnene James junior og Edmund. Foto: Knut Åserud

I alle fall muliggjør Tyrones karriere og materielle velstand deres alkoholiserte, rusavhengige og dekadente livsførsel. Likeledes er James og Mary på kryssende kurs: han realiserer, til en høy pris, mange av sine idealer, hun sliter med konstant skyldfølelse for ikke å leve opp til sine. Anslagene til tragedie er mange. Vil Tyrone-familien, i lag eller enkeltvis, klare å snu sin dystre situasjon?

O’Neills hovedverk ble tildelt Pulitzer-prisen i 1957, og stykket står som en bauta på Broadway, og som en klassiker i kanon. Ofte varer skuespill som har sitt eget liv i teater- og litteraturverden, slik som Lang dags ferd mot natt, lengst. O’Neills emosjonelle trykkammer presenterer en utfordring for regissører og skuespillere i tillegg til publikum. Skal regissøren registrere dramaets egen samtid, 1912, da Amerika gikk gjennom en progressiv periode med sosiale omveltninger, kvinnekamp og Titanic-tragedien i en tid som snart tipper over i første verdenskrig? Skal han peke på tiden da stykket ble skrevet, 1940, da USA hadde gått gjennom de glade 1920-årene og børskrakket i 1929, og Pearl Harbor og andre verdenskrig var like om hjørnet? I hvilken grad skal regissøren tydeliggjøre parallellene til vår egen samtid? Skal han vektlegge psykologi, språk, effekter og stykkets tidligere oppførelser? Regissøren trenger kunnskap, kreativitet og klare valg for å formidle stykkets kraft. Det blir spennende å se hvilke kunstneriske valg Hålogaland Teaters egen leder, Egill Pálsson, foretar.
Skuespillere har til alle tider ansett rollene i O’Neills drama som en enestående mulighet: hvordan lykkes man best med å formidle den dype psykologien, omtanken og fortvilelsen, de skjellsettende samtalene? I ett kammerspill – der en av hovedrollene er en skuespiller?

Lang dags ferd mot natt. Teatersjef og regissør Egill Heiðar Anton Pálsson
Regissør og teatersjef ved Hålogaland Teater Egill Pálsson. Foto: Knut Åserud

Stykket vibrerer med samfunnsaktualitet, og Ragnar Olsens oversettelse til nordnorsk forsterker stykkets samklang med vår egen tid og vår egen plass. Likevel er det noe evig ved O’Neills moderne klassiker. Aristoteles ville temmelig sikkert applaudert dramaturgien, og Strindberg anerkjent de sterke spenningene i de små rom. Ibsens Hedda Gabler åpnet en ny dramatisk verden for O’Neill i en alder av 20 år. På Hålogaland Teaters scene kan stykket opplagt ses i sammenheng med tolkningen av tidligere klassikere, for eksempel Evripedes sitt Medea i fjor høst og Shakespeares Kong Lear i 2014, to tankevekkende oppsetninger for vårt eget liv og eksistens her i nord.


En ny fremførelse av O’Neills klassiker på Hålogaland Teater denne våren utfordrer både kunsten og kunstnerne så vel som oss selv. Tilværelsen kan tidvis være tung og mørk, i Nord-Norge som andre steder. En lang dags ferd mot natt reflekterer over valg, verdier og muligheter som kan gjøre den lysere.


KJØP BILLETT TIL FORESTILLINGEN LANG DAGS FERD MOT NATT HER