Et hvert teater med respekt for seg selv har sin egen gjøgler. På Hålogaland Teater heter han Kristian Fr. Figenschow. Hva er vel mer naturlig enn å la han boltre seg med gjøglermonologene til den italienske teaterlegenden Dario Fo?

Mistero Buffo er en samling gjøglermonologer fra middelalderen der et stort antall karakterer får komme til orde. Humoren står i sentrum, samtidig som den politiske brodden skinner igjennom. Det var ikke for ingenting at gjøglerne gjennom århundrer ble elsket av folket, men hatet av myndighetene. På grunn av sin skarpe tunge og sitt raske hode kan gjøgleren være farlig for makthaverne.

Dario Fos satiriske verk har vært en viktig del av Hålogaland Teaters historie med Vi betale ikkje! fra 1978 og Mamma heks fra 1982. Nå fortsetter vennskapet med denne monologen som har blitt spilt over hele verden til stor glede i flere tiår.

Mistero Buffo føyer seg inn i en folkelig teatertradisjon der skuespilleren står i sentrum og alle andre virkemidler er skåret ned til beinet. En krakk. Et glass vann. 20 ulike karakterer. Kom og opplev Kristian Fr. Figenschow i en usminket og komisk teateropplevelse av de sjeldne.

Takk til Trøndelag Teater

På scenen
Produksjon
Av Dario Fo
Lysdesign Øystein Heitmann
Kostyme Lene Åsberg

Anmeldelser

Latterkule på første rad

Latteren satt løst hele veien under premieren i Vadsø, melder Finnmarken.

Forrykende enmannsshow!

Figenschows traktering av de rundt 20 ulike rollene er rett og slett imponerende, skriver Martin Gramnæs i Sør-Varanger Avis.

Et skred av latter på HT

NRKs anmelder lover deg latter om du går og ser forestillingen «Mistero Buffo» på Hålogaland Teater.

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/troms_og_finnmark/1.10904802

Mirakelmannen

Mistero Buffo er ekstremsport på høyeste nivå, mener anmelder Marte Hotvedt i Nordlys.

En gjøglernes mester

Kristian Fredrik Figenschow jr. bruker hele sitt register av uttrykk, og leverer strålende enmannsteater i «Mistero Buffo», mener anmelder for iTromsø Helge Matland.

Bakgrunnsstoff

Om Dario Fo og hans Mistero Buffo

Sensur, avlysninger og arrestasjoner har aldri stoppet Dario Fo, som i år feirer sin 87. ende fødselsdag.

Dario Fo er født i Sangiano i Nord-Italia, og vokste opp i et hjem der politikk spilte en vesentlig rolle i familiens hverdagsliv. Foreldrene hans var aktiv i motstandsbevegelsen mot fascistene, og den unge Dario Fo hjalp sin far med å smugle flyktninger ut av landet. Han klarte så vidt å rømme fra Mussolini som 17-åring, og flyttet etter krigen til Milano for å studere arkitektur.

 

Interessen for teater førte Fo inn i en teaterbevegelse som i Italia kalte seg piccoli teatri, ”små

teatre”. Dette var en motbevegelse til de store familiedramaene som hadde dominert teatrene i lengre tid, og her begynte Dario Fo å presentere små improviserte monologer, som snart ble svært populære.

 

Dario Fo er mest kjent for sine politiske og sosiale gjøglerspill og monologer, en teaterform som har sine røtter i den italienske Commedia dell’arte tradisjonen. Commedia dell’arte er en form for improvisasjonsteater der et kompani av profesjonelle skuespillere i faste karakterer reiser rundt og spiller komedier, satirer og lystspill som de har utviklet selv. Commedia dell’arte betyr direkte oversatt ”håndverkerkomedier”, hvilket vil si at komediene var skapt av ”håndverkere”, altså

profesjonelle skuespillere, og ikke amatører. Forestillingene ble som regel spilt utendørs og

hadde ofte sterke politiske undertoner, til stor glede for publikum og til like stor skrekk for

makthaverne.

 

Fo har selv opplevd både sensur og arrestasjoner som resultat av sitt fokus på blant annet organisert kriminalitet, politisk korrupsjon og ikke minst den katolske kirken. Likevel har hans karriere innen teater blomstret, og arkitektstudiet i Milan ble aldri fullført. I 1997 ble han tildelt Nobels Litteraturpris for sitt arbeid.

 

 

Mistero Buffo


Dario Fo presenterte Mistero Buffo for første gang i 1969. Stykket ble veldig populært, og har siden den gang blitt oversatt til over 30 språk.

 

Begrepet Mistero er et gammelt italiensk ord for en åndelig eller religiøs forestilling, mens Buffo betyr komisk. Mistero Buffo er altså direkte oversatt en komisk, religiøs forestilling, som består av totalt syv satiriske monologer. I monologene tar Dario Fo for seg den evige konflikten mellom makthavere og folket, altså mellom de som står øverst og nederst på den sosiale og økonomiske rangstigen. Det handler om kirkens hykleri, om overtramp som begås av makthaverne mot folket, og om folkets frustrasjoner, smerter, og også gleder.

 

Formen er fysisk fortellerteater, noe som stiller høye krav til skuespilleren. Her skal en enkelt skuespiller spille alle karakterene, noe som i Hålogaland Teaters versjon vil si over 20 ulike roller. Det krever tekniske ferdigheter, presisjon, og stor evne til improvisasjon.

 

I middelalderen pleide gjøgleren, som selv var en av folket, å stille seg opp på gater og torg for å fremføre korte, satiriske fortellinger som speilet folkets problemer. Gjøgleren drev ikke bare med underholdning, men like mye folkeopplysning. Han inspirerte og motiverte.

Mistero Buffo er videreføring av denne Commedia Dell’arte tradisjonen på sitt ypperste.

 

Kristian Fr. Figenschow jr. og regissør Terje Strømdahl har valgt ut fire av de syv monologene som utgjør Mistero Buffo; Gjøglerens fødsel, Den blinde og krøplingen, Bryllupet i Kana og Lasarus’ oppstandelse.

Bildegalleri