Trusselkomediens far

Ingri Løkholm Ramberg

- Alle som har snakka forbi hverandre har noe å hente hos Harold Pinter, forteller litteraturviter Ingri Løkholm Ramberg.

Av: Jan Fredrik Frantzen

To leiemordere sitter i en kjeller og venter på beskjed om hva - eller hvem - som blir deres neste jobb. Av og til kommer det absurde beskjeder ned fra hovedetasjen via kjøkkenheisen, som var vanlig i engelske herskapshus tidligere. 

Les mer og kjøp billetter til Kjøkkenheisen (premiere 1.9)

- Pinter er veldig opptatt av rom. I Kjøkkenheisen blir vi plassert rett inn i et kjellerrom uten vinduer, der to personer er isolert tett på hverandre i klaustrofobisk stil. Det passer perfekt å se dette stykket nå, vi har jo nettopp sluppet ut av våre egne rom. Kanskje har vi en større forståelse for denne klaustrofobien nå enn for ett år siden. 

Realistisk og absurd

Det er i samtalen på scenen, og ikke minst i pausene og stillheten mellom replikkene at «trusselkomedien» til Harold Pinter åpenbarer seg. 
Det bygger seg opp en spenning mellom karakterene i Kjøkkenheisen som kommer av dårlig kommunikasjon og misforståelser mellom karakterene. Stillheten mellom replikkene åpner en avgrunn mellom hovedpersonene, og vi føler at noe illevarslende er i ferd med å bygge seg opp.

- Leiemorderne Ben og Gus snakker forbi hverandre, og det er skjer hele tiden misforståelser mellom dem som bygger opp spenningen. Replikkene er realistiske, men det blir absurd på scenen - og i det ligger humoren. 

Hun forteller videre at det også er mulig å tolke replikkene inn i en større og mer eksistensiell sammenheng. 

- Den ene leiemorderen er opptatt av å finne ut hvorfor de befinner seg i kjellerrommet og spør seg: Hva gjør vi her? Hvem er det som styrer handlingene våre? 

Ordspill og dobbeltbetydninger

Løkholm Ramberg forklarer videre at Pinter var veldig glad i ordspill og dobbeltbetydninger. Kjøkkenheisen heter originalt The Dumb Waiter, som er en kjøkkenheis. Men en annen og direkte oversettelse vil være «den dumme venteren», som kanskje henspiller på de to leiemorderne som sitter i kjelleren og venter.

- Det er typisk Pinter. Vi går rundt som dumminger og venter på ordre. Pinter gjør oss også oppmerksom på at språket samtidig er både rikt og meningsløst, forklarer hun. Det er nesten ingenting vi sier som bare kan tolkes på én måte, avslutter hun.

Lyst på et dypdykk i Pinters univers? 

Dramatiker Maria Tryti Vennerød forteller om Harold Pinters teaterstykker og hans politiske engasjement: (podkast fra Dramatikkens hus, 67 minutter)

Pinters Nobelforelesning

Harold Pinter fikk Nobels litteraturpris i 2005. Her kan du se hans Nobel-forelesning som ble tatt opp på video. 

Publiseringsdato
18.06.2020