Faren 2018

* Kameraten hans fikk alzheimer. Nå lager Ketil teater om sykdommen, Nordlys, 31.10.17
* Noe for alle - men ikke alle samtidig, iTromsø, 31.10.17

*Elektronikamusiker Per Martinsen lager musikk til HT-forestilling: - Jeg er ikke en potet, iTromsø Feedback, 23.03.18

Florian Zeller (1979-)

Franske Florian Zeller blir av The Guardian kalt «den mest spennende dramatikeren i vår tid». Zeller skriver både bøker og teaterstykker, og debuterte som forfatter allerede som 22-åring. Det var ikke før han skrev sin tredje roman, La Fasciniation du Pire (Fascinasjonen av ondskap), at han virkelig ble kjent. I 2004 fikk han den prestisjetunge prisen Prix Interallié for romanen.

Hans teaterstykke Faren, har blitt omtalt som «det mest applauderte nye stykket de siste ti årene». Faren har vært spilt på West End i London, og har toppet listene over «Best Plays of the year». Den svarte komedien har gitt 38-åringen flere priser og nominasjoner i London, New York og Paris.

* Sterkt om å miste seg selv, Nordlys, 03.05.18
* Gripende om å miste, iTromsø, 03.05.18

Vil du ta med klassen din på teater?
Vi har laget hefte med oppgaver til for- og etterarbeid. Heftet inneholder også praktisk informasjon.
Velkommen til oss!

Alzheimer er en folkesykdom som for det meste rammer eldre mennesker. Opp mot 12.000 personer får diagnosen hvert år. I tillegg kommer utfordringene de pårørende opplever.

Det er nok ikke mange familier i Norge som ikke har et medlem som har hatt eller har en form for demens, som er samlebegrepet på hjerneskader som for det meste rammer eldre mennesker. Alzheimer er den mest kjente formen, og rundt 50 prosent av dem med demens har nettopp Alzheimer.

Sykdommen har hatt en rekke navn opp gjennom historien; «åreforkalkning» og «senilitet» er noen av dem. Det har ikke vært uvanlig å høre kommentarer som «Mor bare roter litt», «Ja, far er blitt litt glemsk med årene» og «Det er nok alderen som gjør henne urolig» for å beskrive den som har Alzheimer.

Oppdaget i 1901
Det var den tyske psykiateren og nevrologen Alois Alzheimer (1864–1915) som først beskrev sykdommen hos en kvinne som var i 50-årene. Dette skjedde i 1901. Han beskrev de typiske symptomene for sykdommen: Redusert hukommelse for nylige hendelser, etter hvert også for hendelser tilbake i tid. Alzheimers sykdom kan også lede til tap av orienteringsevne både med hensyn til tid og sted, og tap av språklig kommunikasjonsevne. Ofte oppleves en hjelpeløshet i dagliglivets små og store utfordringer som å kle seg ordentlig, lage seg mat, vaske klær, betale regninger og handle mat. Det er også vanlig at personen med Alzheimer kan oppleve uro og depresjon som kan lede til aggresjon.

Alzheimers sykdom sprer seg til hele hjernen og fører til død. Forløpet av sykdommen er preget av en gradvis forverring, og gjør at den som er syk blir helt hjelpeløs og pleietrengende til slutt. Sykdommen varer vanligvis fire til ti år fra en stiller diagnosen og til pasienten dør. Sykdomsforløpet kan imidlertid være både kortere og lengre.

Folkesykdom
- Det er helt riktig å kalle dette en folkesykdom når man tenker på at rundt 10.000 til 12.000 mennesker får diagnosen hvert år. Men også med tanke på hvor mange pårørende som rammes av sykdommen, sier overlege i geriatri og spesialist på Alzheimer ved UNN, Sigurd Sparr.

Han forklarer at Alzheimer primært er en genetisk sykdom, det vil si at man er født med den. Likevel er den ikke å regne som en arvelig sykdom bortsett fra i noen få tilfeller. Rundt 80.000 menneskene lever til enhver tid med sykdommen og rundt 20 prosent av alle mennesker over 80 år har den. Blant 90-åringene har rundt 30 prosent av mennene og 50 prosent av kvinnene Alzheimer.

Sparr undres over hvorfor evolusjonen, som har gjort det slik at vi stadig blir eldre, ikke har «luket ut» denne sykdommen. Han erkjenner at det til tross for en god del forskning, fortsatt er hull i kunnskapen om Alzheimer.

- Jeg er egentlig litt skuffet over at vi i dag ikke har noen reell metode for å hindre utviklingen av Alzheimer. Vi har noen medisiner, men de er ikke veldig virksomme og har effekt i begrenset tid og virker bare på noen få, sier han.

Legge til rette
Likevel peker han på at forskningen er kommet et stykke på vei. Han er også klar på fordelene med å få diagnostisert pasienten så tidlig som mulig.

- Selv om behandlingen ikke er optimal, kan vi gjøre mye for å legge til rette for best mulig livssituasjon for den som har Alzheimer og vedkommendes pårørende. De fleste pårørende synes det er en lettelse å få en avklarende diagnose som kan føre til tiltak fra omgivelsene. Dette vil skape ro og kan utløse ressurser fra det offentlige som er til det gode både for pasient og pårørende, sier Sparr.

Sparr sier også at det er for mange pårørende i dag som venter for lenge med å få hjelp med sine familiemedlemmer med Alzheimer. For mange sliter seg ut, mener han.

- Det offentlige tilbudet er ofte begrenset og er for lite tilgjengelig. Men det finnes, sier Sparr og sier han har lit til Handlingsplanen Demens 2020, som har som mål å etablere dagsentertilbud i alle kommuner.

I tillegg er det flere tilbud til pårørende, særlig gjennom Nasjonalforeningen. De driver Demenslinjen, telefon 23 12 00 40, hvor pårørende kan snakke med erfarne sykepleiere. De driver også kursvirksomhet og Demensskole. Du kan også kontakte Tromsø Demensforening for mer informasjon, ta kontakt med leder Roy Samuelsen - epost: roysamue@online.no, tlf: 916 43 088.